Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (jdb. 8ê çiriya pêşîn 1832 li Kvikne (Tynset), Hedmark, Norwêc - m. 26ê nîsanê 1910 li Parîsê) ramyar û helbestvanekî navdar ê norwêcî bû. Herwekî nivîskarê sirûda neteweyî ya Norwêcê û xelatwergirê Nobelê, beşa wêjeyê bû. Sala 1903î de xelata Nobelê werdigire.

Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnson blds 01655.jpg
Bjørnstjerne Bjørnson, 1908
Jidayikbûn 8ê çiriya pêşîn 1832
Mirin 26ê nîsanê 1910
Parîs, Fransa
Hevwelatî Norwêcî
Pîşe Nivîskar
Xelat Xelata Nobelê ya Wêjeyê (1903)
Şanenav Bjørnstjerne Bjørnson signature.png
biguherîneBelge

JînenîgarîBiguherîne

Xwandina dibistana amadeyî li Osloyê bidawî dike û dest bi karê rojnamegeriyê dike. Henrik Ibsen nasdike û ew bandora xwe lê dike. Navbera salên 1857 û 1859an de gerînendetiya şanoya Bergenê dike. Li Almanya û Îtalyayê dijî û dixebite. Salên 1881-1882ê li DYAyê û ji 1882 heya 1887an jî li Parîsê dijî. Cih û civatên ew lê dima, bandora çand û neteweparêziya norwêcî lê dima. Ew sala 1903î de dibe yekemîn kesê skandînavî yê Nobelwergir.

Berhemên wîBiguherîne

  • Synnøve Solbakken, vegotin, 1857
  • Mellem Slagene, di navbera qurbaniyê de, 1857
  • Halte-Hulda, 1858
  • Arne, 1859
  • Smaastykker, 1860
  • Kong Sverre, 1861
  • Sigurd Slembe, 1862
  • Maria Stuart i Skottland, 1864
  • De Nygifte, 1865
  • Fiskerjenten, 1868
  • Digte og Sange, 1870
  • Arnljot Gelline, 1870
  • Fortællinger I-II, 1872
  • Brudeslaaten, 1872
  • Sigurd Jorsalfar, 1872
  • Kong Eystejn, 1873
  • En fallitt, 1875
  • Redaktøren, 1875
  • Magnhild, 1877
  • Kongen, 1877
  • Leonarda, 1879
  • Kaptejn Mansana, 1879
  • Det nye System, 1879
  • Støv, 1882
  • Over Ævne. Første Stykke, 1883
  • En Hanske, 1883
  • Det flager i Byen og paa Havnen, 1884
  • Geografi og Kærlighed, 1885
  • Paa Guds Veje, 1889
  • Nye Fortællinger, 1893
  • Over Ævne. Andre Stykke, 1895
  • Lyset, 1895
  • Paul Lange og Tora Parsberg, 1898
  • To Fortællinger, 1901
  • Laboremus, 1901
  • På Storhove, 1102
  • Daglannet, 1104
  • Mary, 1100
  • Når den ny vin blomstrer, 1909